Velkommen til Borregaardarbeidernes Feriehjem Feriehjemmet ligger flott til mellom Sarpsborg, Halden og Fredrikstad. Det er en lang strandlinje med brygge, badestrand og stupetårn. Kafè BUKTEN serverer god mat og drikke, og du kan sitte og se ut over plassen, stranda og sjøen. Vi har en rekke hytter med alle bekvemligheter, og vi har noen enkle hytter. Campingplassen er en av de største I Østfold, og vi har flotte serviceanlegg med dusj og toalett. Gå inn på sidene og se mer. |
HytterVåre hytter Sjøstrand har bad med dusj og toalett. Det er kjøkken med oppvaskmaskin og ellers det som trengs. Vi har også pusset opp flere hytter som nå har bad med dusj og toalett, og bra utstyr på kjøkken. Og vi har enklere hytter hvor toalett-anlegg ligger nært ved. Sjekk mulighetene!! Utleie Fredag til Fredag. |
CampingvognVi har en rekke plasser for camping. Mange har vært her I flere tiår. men det blir av og til ledig en plass. Du kan søke plass på siden, og du blir plassert inn I en søkerliste hvor vi følger ansiennitet. Sjekk mulighetene!! |
BarnekolonienDette er et selskapslokale som er mye brukt. Det er plass til 50. Med kjøkken hvor en kan forberede mat og servering. Det er et mindre rom som kan benyttes I tillegg. Søknad sendes via siden. |
Historien
Før 1916 eksisterte ferie i veldig forskjellig grad. Stort sett var det funksjonærer som hadde ferie uten bortfall av lønn. Arbeidere prioriterte kortere arbeidstid.
I 1916 Ble det forslått fra Norsk Papirindustriarbeiderforbund et detaljert forslag om 6 dagers ferie. Ferie på 4 dager for de fleste av Sarpsborgs industriarbeidere ble innført 1918.
Flere tillitsmenn fra samorganisasjonen kontaktet Direktør Nils Pettersen på Borregaard og ba om garanti til et banklån for kjøp av Bukten nord som det het den gangen.
Generaldirektør Wessel ble involvert og han donerte da 14000 av 22000 til kjøp av feriehjemmet. Resterende 8000 ble da finansiert gjennom pantobligasjoner.
Den første sommeren i 1918 kun med en ombygd låve (Låven)og et hovedhus, var det bortimot 70 familier og 169 enkelt personer som ferierte noe som førte til en utvidelse i 1919.
Organisasjonene tok igjen kontakt med Borregaard og de fikk da et rente og avdragsfritt lån på 50000 på ti år med pant i eiendommen mot at feriehjemmet kun ble benyttet av samorganisasjonene.
Dette ble brukt til å lage en brakke på 12 rom og et storkjøkken med 8 ovner. Villa Buktebakken (Gamle kafeen) og området over (Granli) ble kjøpt samme året.
”Oppførelsen av den store brakka på 12 rom ble iverksatt for hurtig å skaffe husrom. Men Det viste seg ganske snart at det ikke var mulig å få den nødvendige ro i det store huset. Særlig samlet det seg folk i gangen, hvor praten gikk til langt på natt. Ungdommen foranstaltet endog dans, noe som ikke var særlig egnet til en god nattesøvn.”
Høsten 1919 ble villa sjøstrand kjøpt etter at Borregaard skjenket 20000. Det ble satt en stopper for nye innkjøp og området ble opprustet med nye veier, sikre vannforsyning og utbedre standområdet.
1921 Bryggen som fulgte med ”buktebakken” kjøpet ble utbedret.
1920,23,26 Ble det bygget 6 standardhytter. (to leiligheter, delt kjøkken, felles inngang. )Hytte 6-7-8-9.
”1920 En flaske vørterøl kostet 35 øre, en hel flaske landsøl kostet 55 øre, og kaffekoppen ble betalt med 20øre”
1926 Var det arbeidskonflikt på Borregaard (Lockout)og en del av arbeiderne brukte da tiden til å til å bygge vei ved sjøstrand hyttene. Verktøy til byggingen var lånt ut av Borregaard. Kravene fra de arbeidene på feriehjemmet var 7 timers arbeidsdag, 5 dager i uken, tre måltider om dagen, tobakk, seng uten sengeklær og transport hjem fra feriehjemmet en gang i uken.
1927,28,29 Ble de utvidede standard hyttene bygget. (to delte hytter med eget kjøkken og inngang.)De hyttene som nå er revet og lå der hvor sjøstrand 1,2 og 3 ligger.
1929 Det startes utbedringer av brygga, men arbeide stoppes av konflikten i 1931.
1934 Bungaloven bygges og den er meget populær. (lå ovenfor hytte 9) Deler av feriehjemmet dyrkes opp for matauke.
1936 Ble Feriehjemmet overtatt av fagforeningene på Borregaard
1937 De første planer om strand og stupetårn ved fjellet planlegges.
”Under den store sommerleiren i 1937 var det naturligvis særlig livlig der ute, og den 6. juli det året hadde feriehjemmet sitt største besøk, med 100 biler og 2000 teltboere.”
1938 Første år med fellesferie på Borregaard.
1940 Ble det søk om at Borregaard overtok det økonomiske ansvaret så lenge krigen varte. Et tiltak for å hindre NS å beslaglegge feriehjemmet. Senere fikk fru Asta Meidell det inn under røde kors.
1940 Deler av feriehjemmet dyrkes opp for matauke under krigen.
1940-45 Fru Meidell og fru Mo var primus motor i jobben med å gi barn av vanskeligstilte Borregaardsarbeidere en ”helse ferie”. Hun fikk låne villa sjøstrand til å huse barna og smalet inn penger fra Borregaards ledelse, forbund, bank røder kors, og kommunen. Barna ble Sjekket av Dr Mo Magnussen ved ankomst og det viste seg at et 8 ukers opphold ga en snittøkning i vekt på opptil 3 kilo.
1945 Barnekolonien ble bygget i krigstiden, søknad om å bygge og bruke norsk tømmer ble avslått av nazistene flere ganger, men takket være våre Svenske søsterbedrifter av Borregaard fikk de på plass nødvendig materiell.
1947 Tømmerhytta bygges. (Hytte nummer 17)
1955 stupetårn bygges.
I perioden 1955 til 1970 drives feriehjemmet rundt og en del av den gamle byggmassen rives.
Etter 1970 rives de gamle sjøstrand hyttene og kafeen.
I dag er sjøstrand hyttene igjen reist med dagens standard, dvs vinterisolert men strøm, innlagt vann og wifi.
2008 Bygges det minigolfbane og nytt stupetårn.
Kilde: Borregaards arbeiderens feriehjem 25 og 50 års beretning av Bjarne Nygård. Årsmøte protokoller 1970 - 2013